Beskrivelse av turen

Helgens tur går gjennom gammelt kulturlandskap. Vi starter ved Nesoddparken, som nå er tilholdssted for noen av Nesoddens kunstnere. En gang var dette "Sandvold" - det første store sykehjemmet på Nesodden. Bygget i 1937, den gang man kalte det gamlehjem. For å komme dit må du ta 560-bussen til Torvet og gå Løeshagaveien opp. Parkeringsplass finner du sikkert også hvis du kommer kjørende ned fra Kirkeveien.

På baksiden av bygningen ligger Miljøhagen, med skulpturpark og naturstier. Herfra går stien nordover gjennom skogen i retning mot Røer gård. Snart kommer den ut i jordekanten, fortsetter ned en bakke og på trebru over Røerbekken som renner ned fra Røertjernet. Etter bekkepasseringen deler stien seg, og du må ta stien som går til venstre og opp mot gårdsveien på Røer. Den skal vi følge frem til eikeskogen.

Gjennom det gamle gårdstunet
Gårdsveien tar oss forbi det gamle hvite hovedhuset på Røer - hvitmalt murfasade har stått her siden 1700 tallet. Og det kan jo nesten gi assosiasjoner til Stortinget vårt, for fronten voktes av løver! Du går forbi låven og den brune forpakterboligen, og så ser du til venstre et av de eldste tuntrærne i Norge. Den gamle huleika er kjerneboret og man mener at den er 1000 år gammel. Her finner du mange arter som er rødlistet i Norge.
Følg veien videre, og rett før den bøyer ned mot jordet, svinger en fin liten sti til venstre nordover og inn mellom de store trærne. Vi er ved eikeskogen.

Den enestående eikeskogen på Røer.
Eikeskogen på Røer regnes som verdens nordligste sammenhengende eikeskog, med utløpere nordover mot Flateby og Berger. Skogen her ved gården er blitt kultivert og vernet av Røerfamilien gjennom flere hundre år og de gamle trærne er blitt spart for hogst. Den er ikke så stor, bare 300 daa. Men Eikeskogen gir fine naturopplevelser gjennom hele året og vegetasjonen forandrer seg hele tiden. Man bør derfor planlegge året med minst fire turer til Eikeskogen på Røer! Våren krever minst to turer, for først kommer hvitveisen nå i april og bølger som et mykt teppe i hvitt på grønt gjennom hele skogen. Litt senere spidder liljekonvallen seg vei gjennom hvitveisteppet rett før den siste hvitveisen bøyer nakken.
Da er der bare å legge seg ned og snuse inn parfymen.

Gjennom Eikeskogen
Nå har vi lyst til å ta deg en tur på sikk-sak gjennom eikeskogen. Vi må selvfølgelig ferdes hensynsfullt, for denne skogen er et pleiet kulturlandskap. Femti meter inn og til venstre finner du fem eikestammer som står så tett sammen at de utgjør en enhet. I midten er det plass til både store og små. Videre passerer du noen av de største og flotteste eiketrærne i skogen. De står der som gamle elefanter med sprukken bark og formidler tidløs evighet. Ta deg litt tid, kjenn på energien i skogen.
Så er det også partier med ungskog. Ett felt inne i skogen er tilplantet med tett granskog, den er det bare å holde seg vest for.
Du kommer til et lite tjern, går en runde rundt det. Så går du sakte tilbake gjennom eikeskogen til grusveien du tok av fra, den som fører inn mot gårdshusene på Røer.

Eikeskogen strekker seg også på andre siden av veien. Du kan følge noen gamle stier eller bare gå i terrenget rett sørover. Kanskje treffer du innom nok en gammel dam der froskene kvekker? Kanskje finner du den gamle kjerreveien som fører nedover i retning FV156. Følg denne forbi Eksten og du passerer husmannsplassen Kontra før du igjen treffer fylkesveien litt nord for Torvet.

Turkart kan du laste ned ved å klikke på kart-knappen.
God tur!

Litt historie


Sandvold
Nesoddens første kommunale gamlehjem lå på Øvre Gulstad ved Burmaveien. Men dette ble raskt for lite, og 1937 bygget kommunen Sandvold gamlehjem her i Løeshagaveien. Opprinnelig var Løeshagaveien en kjerrevei mellom Konghelle oppe ved Løesgårdene og Torvet nede ved FV156. Det hvite huset nærmest Sandvold, er Skredderstuen, som ble bygget i 1840.

Løeshagan
Litt lenger nede i Løeshagaveien ligger Løeshagan, som opprinnelig var husmannsplass under Løes. Her bodde blant annet Maren Løeshagan, som døde rett etter krigen. Maren var en ekte bygdeoriginal. Hun var veldig nysgjerrig og pratsom, og ungene syntes at hun så ut som en heks. Hun kunne skremme livet at dem når hun stirret over gjerdet i Løeshagan, mens hun spyttet skrå fra en munn der det satt igjen en eneste tann. Rundt hodet hadde hun knyttet et stramt skaut, akkurat som heksene i eventyret.

Røertjernet
Tjernet er kanskje opphav til navnet på Røer gård, som kan komme av "Røyr", altså langt siv. Tidligere var nok Røertjernet større enn i dag, før utløpet ble senket. I bekken nedover fra tjernet har det vært teglverk.
Røertjernet har et nedbørfelt på hele 6,5 km². Hit drenerer alle regndråper som renner østover i Nesoddmarka på strekningen mellom Gaupefjell og To.

Røergårdene
Røer gård er en av Nesoddens største og eldste, og har vært i samme families eie siden 1639. Familien stammer fra bondehøvdingen Herlog Hudfat, som ble henrettet av Hertug Christian ("Christian Tyrann") i 1508.
Det har bodd mange stormenn på Røer, blant annet Edward Røer, som var Nesoddens første ordfører. I en periode var gården delt i to, Øvre og Nedre, men i vår tid er de igjen samlet.
Det gamle, flotte herregårdshuset på Nedre Røer har søyler, veranda og forkledning med murstein og murpuss. Huset ble antagelig reist på 1700-tallet.

På Røer er det funnet en øks fra steinalderen og en beltespenne av sølv fra vikingetiden. Denne ligger nå i Nasjonalmuseet i København.

Kontra
Røerbekken gjør en skarp sving ved hovedveien. Dette stedet heter derfor Kontra - en omskrivning av det franske ordet contraire, som betyr motsatt. Her ligger Kontra, som var husmannsplass under Røer siden slutten av 1700-tallet. Dette var et knutepunkt den gangen. Her lå Torvet og her gikk bygdeveien over Kontrabroen, slik som i dag. Ved Kontra lå også det gamle bygdemagasinet for korn, som ble nedlagt i 1838.