Tur nr 14:
Pølsefabrikk, svinefarm og taubanen ved Humlesekken

Nesoddmarkas venner
Start: Lilleengen
Mål: Humlesekkveien ved Gaupemyrdammen
Tid: 1-2 timer
Beskrivelse av turen

Vi starter denne turen i tettbebyggelsen ved Myklerud. Herfra skal vi passere gjennom hundremeterskogen ved Lilleengen og deretter ned til en annen liten skog mellom Gaupa og Spro. Ta buss eller bil til Gjøfjell kirke og følg Myklerudveien tre hundre meter nedover. Der peker et gammelt, gult skilt med røde bokstaver inn mot Lilleengen, som er starten på denne turen.

Fabrikken på Lilleengen
Har du hørt om pølsefabrikken på Lilleengen? Den kan du lese mer om i historiebeskrivelsen til høyre. Lilleengen er en velholdt idyll i skogkanten, med kornåker på begge sider. Vi krysser tunet og følger skogsveien vestover. Denne hundremeterskogen er mye brukt som turområde, og både barnehage, speidere og andre nybyggere har sine steder her inne. Det første stykket er idyllen dessverre redusert av en hogstmaskin som holder på å rasere deler av skogen. Men snart legger vi hogstflaten bak oss, passerer stien som tar av sørover mot Flafjellet og følger skogsveien videre mot vest.

Bommen og Tajbråtan
Nå kommer vi forbi det gamle huset som heter Bommen, og snart ender stien opp ved Bommenveien. Her har du kanskje aldri vært før? Følg veien mot venstre i hundre meter og så videre oppover mot høyre. I lia nedenfor oss kan vi skimte husene på småbruket Tajbråtan.

Gaupa og Kyststien
Nå kommer det vanskeligste: vi skal finne en liten sti som tar inn til høyre, omtrent der Bommenveien begynner å helle nedover mot sør. Hvis du går for langt, havner du nede på FV157, og da må du opp bakken og lete til du finner stien. Den leder deg ned bakkene mot Gaupemyrdammen (Gaupa), der du krysser hovedveien og følger stien vestover rundt tjernet. Snart kommer du inn på en større sti - dette er Kyststien, som er merket mellom Fagerstrand og Spro. Gaupemyra ble demmet opp i 1884 for å brukes til isproduksjon, og i dag er dammen en idyll ved Kyststien.

Humlesekken
Følg nå Kyststien rundt Gaupa og deretter nedover Humlesekkveien til Humlesekken nede ved fjorden. Humlesekken er historisk. Etter sigende var det her smuglerne hos Arthur Omre bragte sine spritkanner i land i Forbudstiden.
Humlesekken kalles også Buenos Aires. Dette skal skrive seg fra Hjalmar Thorvaldsen, som hadde lært industriell kjøttproduksjon på pampasen i Argentina. Nå ville han hente noen argentinere til Nesodden for å bidra til en stor svinefabrikk oppe på Store Rud. Dermed startet det gedigne taubaneprosjektet, som du kan lese mer om i historiebeskrivelsen til høyre.

Ishuset og Bekk
Nord for Humlesekken passerer du den store muren etter det gamle ishuset. Deretter krysser stien på bro der bekken fra Gjøfjell renner ut i fjorden. Dette stedet heter naturligvis Bekk.

Spro
Og snart står vi på søndre Spro brygge. Bryggehuset er litt slitent, men om et års tid vil det være nyoppusset med badstu. Brygga skal også rustes opp. Like ute i fjorden ser vi hyttene på S. Langåra, og ytterst på neset det flotte klokketårnet. Slik så også tåkeklokka på Nesoddtangen ut før krigen.

Leina og taubanen
Det går bilvei opp til FV157 ved Bråtedammen, men dit skal ikke vi. I stedet går vi rundt på baksiden av bryggehuset - og der finner vi en gruelig bratt, men spennende betongvei oppover mot Leina. Ta frem lårmusklene og gå bakken i ditt eget tempo. Et par hundre meter oppe flater det ut, og her finner du skogstien inn mot høyre. Følg denne sørover gjennom enda en trivelig liten skog. Stien krysser på bro over en livlig bekk. Det er den samme bekken som vi krysset nede ved Bekk. Hvis du orker, kan du følge den halvveis nedover mot fjorden. Der henger en rusten trinse i et tre - antagelig et av de siste spor etter taubanen mellom Store Rud og Humlesekken.

Tilbake til Gaupa
Vi passerer Sylta på venstre hånd, det er en stund siden vi forlot pølsefabrikken nå. Stien ender opp i Humlesekkveien ved Gaupa, omtrent der vi passerte på veien ned. Så gjenstår bare veien opp til FV157, der vi tar bussen hjem eller tilbake til parkeringen ved Gjøfjell kirke.

Turkart kan du laste ned ved å klikke på kart-knappen.
God tur!

Litt historie

Lilleengen
Erling Fjørtoft kjøpte Lilleengen på 1920-tallet, og startet med produksjon av sukkervarer. Fjørtoft var driftig og flink. Fabrikken på Lilleengen solgte både pastiller, kokosboller og drops til butikkene rundt om på Nesodden. Etter krigen forsøkte Fjørtoft seg med fiskepudding. Det gikk ikke så bra, folk var lei av fisk etter krigsårene. Så prøvde han italiensk salat, men var så uheldig å bruke renset parafin i stedet for matolje. De påfølgende dager sto folk i lange køer foran utedoene rundt om på Nesodden.
Fjørtoft var en korpulent, festlig og festglad herremann, og dessuten forfatter av Nesoddsangen. Han hadde ingen barn, men testamenterte Lilleengen til sin husholderskes søster...
I 1952 overtok Burum og senere Wennersgaard, som drev Lilleengen pølsefabrikk helt frem til 1970-tallet.

Bommen og Tajbråtan
Disse to plassene er utkilt fra Lillerud gård, antagelig på begynnelsen av 1900-tallet. Sigvart Samuelsen bygde husene på Bommen. Klara Døcker Smith og datteren Dagny kjøpte Tajbråtan i 1933. Plassen har litt jord, der de dyrket frukt og grønnsaker for salg.

Humlesekken
Strandeiendommen Humlesekken (Buenos Aires) tilhørte opprinnelig Fjørtoft, den samme som drev sukkerfabrikken på Lilleengen.

Taubanen
I 1917 ble det bygget en 900 meter lang taubane fra Humlesekken til Store-Rud. Der oppe ble det anlagt svinefarm. Planen var å fore opp grisene med matavfall som ble fraktet med båt fra Kristiania til Nesodden. Taubanen var et stort og komplisert byggverk, med master og hjul som ble drevet av en dampmaskin. Ansvarlig ingeniør var ingen ringere enn Arthur Omre, som senere skrev boken "Smuglere", der Humlesekken er nevnt.
Alle sukket lettet den dagen taubanen ble startet - og fungerte aldeles utmerket. Men allerede første dag oppsto det et alvorlig problem: ingen hadde tenkt på hvor lang tid det ville ta å fylle vaggen, kjøre den opp lia, tømme den der oppe og kjøre den ned igjen. Det ble mye venting. Nede ved Humlesekken sto to mann og en skipper som brukte det meste av dagen til å vente. Og når den tomme vaggen endelig kunne sendes ned etter ny last, var det to mann oppe på Store Rud som ble sittende uvirksomme. Man regnet ut at avfallet hadde kommet raskere - og mye billigere - fra Kristiania til Nesodden om man hadde kjørt det med hest og kjerre langs landeveien.
Så taubanen ved Humlesekken ble lagt ned etter én eneste dag! Dette er nå nesten 100 år siden. Stolper og bane er borte. Men noe få rester av rustne bolter, stag og trinser kan man fortsatt finne oppe i skogen, slik som på dette bildet.