Beskrivelse av turen

Det er tid for å begi seg ut i Nesoddmarka på tur. Fra nå og frem til snøen kommer, ligger skogen og venter på oss - full av opplevelse.

Til topps
Vi starter med en tur på taket: Fra tårnet ved Lindebråte kan man se nesten hele Nesoddmarka. Bilen setter vi ved den nye parkeringsplassen ved Lindebråte. Og selv om Lindebråte ligger sør for kommunegrensen, regner vi dette med til Nesoddmarka.
Følg stien innover i retning mot Måren. Etter noen hundre meter kommer du til et stidele med skilt. Dette er satt opp av Frognmarkas venner, som har gjort et flott rydde- og merkearbeid i nordre Frogn. Følg nå merkingen mot venstre - i retning Furukollen.

Tårnet på Furukollen
Stien leder oss bratt oppover Furukollen, og etter 700 meter ruver tårnet foran oss. Furukollen med 180 meter er det høyeste fastlandspunktet i Frogn. Her har det vært utsiktspunkt i mange hundre år, og navnet er gammelt. Tårnet er også gammelt - nesten 90 år - men står fortsatt støtt. Frem til 2025 klatret vi opp til den første plattformen, og derfra videre til den neste. Men nå er det kommet opp et skilt som sier at tårnet er stengt, så vi får nøye oss med utsikten fra bakken. I vest ser vi Oslofjorden, i øst Bundefjorden. Og mot nord er det utsikt helt til Holmenkollen. Nesoddmarka ligger for våre føtter.

1905-steinen
Fra tårnet går stien sørover åsen, passerer noen flotte fururabber med mye bær, og etter noen hundre meter begynner stien å helle nedover. Der tar vi av et tråkk mot høyre, og deretter en sving til venstre gjennom lyngen og frem til 1905-steinen. Den er ikke helt enkel å finne, men kikk på kartet, så kanskje du klarer det?

Langebru og Måren
Stien går nå brattere nedover mot sør, svinger så vestover og ned til et nytt stikryss med skilt. Til venstre tar stien mot Stubberudtjernet, langs kanten av myrområdet Langebru. Men vi velger å ta mot høyre, der skiltet peker ned bakkene mot Måren.
Den gamle husmannsplassen Måren er det bare grunnmurene igjen av. Men området er pent ryddet, og brukes til beite. Dessuten går skiløypa her om vinteren, så stien er tydelig opparbeidet.
Orienteringsklubben for Nesodden og Drøbak/Frogn har tatt navnet sitt etter Måren.
Vi følger stien som går østover i retning Lindebråte. I dette området er det mulig å finne sopp i hyggelige mengder.

Snart er vi tilbake ved det opprinnelige stidelet, og denne gangen følger vi skiltet mot Lindebråte.

Turkart kan du laste ned ved å klikke på kart-knappen.
God tur!

Litt historie

Tårnet på Furukollen

Tårnet ble bygget av forsikringsselskapet Skogbrand og innviet på St. Hans-aften i 1937. Her var det brannvakt hele døgnet i tørre perioder om sommeren. Brannvaktene bodde i hytta i toppen av tårnet. Det var gjerne studenter og folk fra nabolaget som tok slike oppdrag, og mang en skogbrann har blitt oppdaget fra tårnet på Furukollen.
Tilsvarende tårn finnes på Stikkvasskollen i Hurum og Kjerringhøgda i Østmarka. Ved krysspeiling kunne man dermed stedfeste branner.

1905-steinen
To hundre meter sør for tårnet finner vi et merkelig kulturminne. På siden av en stor steinblokk har noen malt årstallet 1905. Det fortelles at dette var en av gutta fra Askautrud. Han ble så begeistret over Norges selvstendighet i 1905, at han tok med seg en malerpøs til skogs for å forevige begivenheten.
Siden fornyet han malingen når det trengtes. Og etter ham overtok sønnen Bjarne, som holdt minnesmerket i hevd til langt inn på 2000-tallet.
Kommer noen til å overta arven etter ham?

Langebru
Ved foten av Furukollen ligger myrstrekningen Langebru. Her gikk det kavlebro i den langstrakte blautmyra. Det var vanlig å legge veiene gjennom myrene før i tiden. Der var det jo flatt, og om vinteren frøs myra til og ble fast og fin. Gjennom Langebru gikk helt siden 1500-tallet hovedstien fra Gjøfjell og Gulbjørnrud til Havsjødalen og videre til Froen mølle ved Årungen. For å kunne bruke veien også sommerstid, bygget man en kavlebro: Først hogg man ned furutrærne i myra. De ble kløvd og lagt på langs og deretter la man kavler på tvers. Det lå en husmannsplass ved Langebru fra 1832, og husmannen dyrket hamp og høstrug i myra her.

Et sagn fra denne tiden forteller om Herman Munkerud som hadde vært på mølla med et kornlass, og var på vei hjem oppover bakkene fra Havsjødalen. Ved Langebru stoppet hesten brått, og Herman fikk den ikke til å gå igjen. Han hadde nok mistanke om at det var en underjordisk som sto og holdt hesten, så han gikk frem og kikket under bikselet på den. Straks var hesten som før, og gikk villig videre.

Måren
ligger avsides til inne i skogen. Her ble det ryddet en husmannnsplass i 1815. Navnet stammer fra en av de første husmennene her inne. Han kom fra Maalen i Skiptvedt, og tok med seg dette navnet da han flyttet. På gamle kart ser vi at Måren opprinnelig het Maalen. Jorda på Måren ble drevet frem til 1950-tallet, og har senere vært beite for ku og hest helt frem til i dag.